Tannhelse er også helse!

«Det er ikke lett. Jeg vil i hvert fall ikke prioritere meg selv i forhold til ting som ungene trenger, betale regninger og sånne ting for å gjøre dette her. Det kommer sist, sier småbarnsmoren Lene som lever på stønader fra NAV. Hun er forberedt på å gå i flere år med tannsmerter før hun får nok penger til utgiften.»

«Det er faktisk meget psykisk slitsomt. Drikking og spising blir noe man enormt vegrer seg til. Det er meget trist å tenke på at man skal forberede seg på at om et antall år må man eventuelt vurdere gebiss, og jeg er nettopp fylt 25 år.»

«En kvinne fra østlandsområdet forteller at hun måtte avbryte behandlingen halvveis på grunn av pengemangel. Nå går hun med midlertidige skruer i munnen i påvente av penger til å gjøre det ferdig.

– Dette har satt dype spor hos meg. Både når det gjelder arbeids– og sosiallivet mitt. Jeg føler meg veldig alene og rådløs, skriver hun»

TV2 29. januar 2012

 

Oppfordring fra FFO: 

FFO jobber nå med lage et politisk notat om tannhelse, og ber om tilbakemelding fra dere som er opptatt av dette feltet. Som dere sikkert vet er det en del diagnosegrupper som har rett til refusjon fra folketrygden. FFO mener at det må innføres en takordning for tannlegeutgifter i likhet med det man har i Sverige. De mener at det er på høy tid å innføre en finansieringsordning som gjør at folk slipper skyhøye tannlegeutgifter. Dagens kostnadsnivå for tannhelsetjenester er så høyt at en del mennesker ser seg tvunget til å velge det bort, med de konsekvenser det vil få for den enkeltes tannhelse.

Under her er et utkast av notatet til politikere. Kom gjerne med kommentarer og innspill til ting som eventuelt kan innarbeides i notatet til Arnfinn Aarnes, tlf. 966 22 712,
e-post: arnfinn.aarnes@ffo.no

 

TV 2

KOSTER FOR MYE: 140 000 nordmenn har ikke råd til å betale tannlegeregningene sine. 

Med noen unntak er tannhelse en privat kostnad i Norge. Det er dyrt å gå til tannlege, og vanlig behandling som rotfylling eller erstatning av tenner som er falt ut kan gjøre store innhogg i økonomien. Det gjør terskelen for å gå til tannlege høyere enn for andre helsetjenester, noe som kan gå ut over helse, sosialt liv og selvfølelse. (Det er viktig å opprettholde god tannhelse gjennom livet. )

Tannhelsetjenesten består av en offentlig og en privat sektor. Fylkeskommunen har ansvar for den offentlige delen, som skal yte tannhelsetjenester til prioriterte grupper slik disse er definert i tannhelsetjenesteloven[1]. Mennesker med en sjelden diagnose som medfører tannhelseproblemer rett til refusjon for tannbehandling fra folketrygden, ut fra bestemte takster. Øvrige befolkning må betale alle kostnader for tannlegetjenester selv.

Ni prosent av den norske befolkning oppsøker ikke tannlege regelmessig
En Europeisk studie[2] sammenligner tannhelsetjenester i 32 europeiske land. Den har blant annet sett på hvor mange som ikke har vært hos tannlegen det siste året, selv om behovet har vært der. I Norge er andelen på ni prosent, noe som plasserer Norge på tiendeplass i undersøkelsen. Bare Island kommer dårligere ut i Norden.

Årsakene til at så mange som i underkant ni prosent av den voksne befolkningen ikke går regelmessig til tannlege, kan knyttes til hvordan tannhelsetjenesten er organisert og finansiert, med hovedtyngden på privat finansiering. Det er særlig sosioøkonomiske forhold, som vedvarende lav inntekt og mennesker som lever på stønad som rapporterer å ha dårlig tannhelse. Dette kan føres tilbake til den manglende finansiering av tannhelsetjenestene som vi har i Norge.

En rapport fra SSB[3] viser tydelig at hyppighet på tannlegebesøk går ned med fallende inntekt. Det er også de med lavest inntekt som har de høyeste tannlegeutgiftene, noe som kan skyldes at de i større grad oppsøker tannlegen når noe blir akutt, og at det derfor må gjøres mer omfattende og kostbart arbeid hos tannlegen. Rapporten viser også at tannhelsetilstanden er dårligst blant de med generelt dårligst helsetilstand.

Funksjonshemmede er blant de med dårligst tannhelse
Et annet trekk ved tannhelsen er at det er betydelig vanligere med dårlig tannhelse blant funksjonshemmede en i befolkningen forøvrig. Dårligst tannhelse er det i gruppen funksjonshemmede med kort utdanning[4]. I følge levekårsundersøkelsen 2008 hadde 6 prosent av befolkningen dårlig tannhelse, mens det i gruppen med funksjonshemmede var 17 prosent som hadde dårlig tannhelse. Dette tydeliggjør at utsatte grupper som lavinntektsgrupper, stønadsmottakere og funksjonshemmede er de med dårligst tannhelse.

Betydning av å ha god tannhelse
Det er mange grunner til å opprettholde en god tannhelse gjennom hele livet. Først og fremst er god tannhelse viktig for også å opprettholde en god helse. Dårlig tannhelse kan føre til betennelsestilstander som igjen kan føre til alvorlig sykdom. Blant annet kan betennelser i munnhulen øke muligheten for slag og hjerteinfarkt.

Mennesker som bruker mye medisiner er særlig utsatt fordi dette blant annet fører til munntørrhet og de tannhelseproblemer det kan medføre. Spytt har en viktig funksjon for å forebygge skade på tenner og i munnhulen.

Noen av spyttets funksjoner

• Beskytter munnslimhinne og tenner mot mekaniske, kjemiske og infeksiøse skader og angrep
• Virker antimikrobielt, bl.a. via enzymer, immunglobulin A, laktoperoksidase og histatiner
• Motvirker karies ved å fjerne matrester, bufre tannplakkproduserte syrer og remineralisere begynnende karies
• «Smører» munnen slik at det blir lettere å tygge, svelge og tale. Også viktig for smakssans og smaksopplevelser
• Tjener som bærer av næringsstoffer og fordøyelsesenzymer

Kilde: Medikamenter og munntørrhet P Løkken og JM Birkeland Tidsskrift for Den norske legeforening nr.5 2005

Tannhelse på lik linje med helse
Det er en åpenbar svakhet at munnen og tennene ikke defineres som en del av kroppen, og dermed ikke vurderes på samme måte som helsetjenester. Dette gjør at også finansieringssystemet for tannhelsetjenester i overveiende grad er privatisert der den enkelte selv må dekke alle utgifter selv. Denne måten å innrette tannhelsetjenesten på er i hovedsak årsaken til at det er grupper som ikke får tilgang til nødvendige tannhelsetjenester fordi det er for dyrt. Dette medvirker til sosial ulikhet til tannhelsetjenester.

Universell refusjonsordning
Det offentlige må ta et større ansvar for tannhelsetjenestene allment sett gjennom å innføre en universell refusjonsordning lik den som er i helsetjenesten. For at alle i Norge skal kunne opprettholde en god tannhelse må det offentlige ta en del av regningen for tannbehandling. Den beste måten å gjøre det på er å innføre en universell ordning. På den måten kan en beskytte folk mot veldig høye tannlegeutgifter og unngå de avgrensingsproblemer som en lett kan få ved å ha særordninger for enkeltgrupper.

Sverige har innført en slik ordning som kalles «Høgkostnadskydd» som skal forbygge høye kostnader hos tannlegen. Denne ordningen er basert på at Tannvårds- og lekemedelsformånsverket bestemmer referansepriser på tannlegetjenester som inngår i den statlige stønaden. For tjenester med referansepriser mellom 3000 kr. og 15 000 kr. får pasienten refundert 50 prosent av kostnaden, mens det for tjenester med referansepriser over 15 000 kr. blir refundert med 85 prosent av kostnaden. Dersom tannlegen tar høyere pris en referanseprisen må pasienten betale mellomlegget. Kostnader inntil 3000 kr. må betales av pasienten. Det er tannlegen og ikke pasienten som leverer refusjonskrav.

En slik innretning av finansieringen også i Norge vil kunne medvirke til at de aller fleste vil få en reell økonomisk mulighet til å gå til tannlegen regelmessig, noe som vil kunne bedre den generelle tannhelsen, særlig blant utsatte grupper.

FFOs anbefalinger

• Tannhelse må vurderes på lik linje med helsetjenester.
• Refusjonsordningen for tannhelsetjenester må være universell, slik den er for øvrige helsetjenester
• Det må etableres en refusjonsordning for utgifter til nødvendig tannbehandling på linje med den svenske ordningen med høykostnadsbeskyttelse.

Visste du at

• 140 000 nordmenn har ikke råd til å betale tannlegeregningene sine?[1]
• Prisene på en enkel undersøkelse hos tannlegen kan variere med 480 prosent?[2]
• God munnhelse har konsekvenser langt ut over selve munnhulen? Forskning viser sammenheng til vanlige kroniske sykdommer som hjerte-karsykdom og revmatiske sykdommer.[3]

Henvisninger i teksten:

• [1] TV2: http://www.tv2.no/a/3695195
• [2] Nettavisen: http://www.nettavisen.no/na24/480-prosents-prisforskjell-hos-tannleger/8530682.html
• [3] http://www.forskningsradet.no/prognett-kliniskforskning/Nyheter/Tidlige_sosiale_faktorer_viktige_for_tannhelse/1253996558394/p1228296189450
• [1] Prioriterte grupper i den offentlige tannhelsetjenesten er barn og ungdom 0-18 år, utviklingshemmede, eldre langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie, ungdom 19-20 år, og andre grupper som den enkelte fylkeskommune har fattet vedtak om å prioritere.
• [2] European Union Survey of Income and Living Conditions (EU- SILC)
• [3] Trond Ekornrud og Arne Jensen Udekt behov for tannlegetjenester SSB rapport 7/2013
• [4] Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 2008