Nyheter

Folkehelseinstituttet anbefaler barn med lever- eller nyresvikt å ta influensavaksine

Det er to år siden sist Norge hadde en skikkelig influensasesong, men influensaen er tilbake og man forventer en epidemi denne vinteren.  

De aller fleste barn tåler influensa godt, men barn med noen kroniske sykdommer eller tilstander blir oftere alvorlig syke. Barn i disse risikogruppene bør ta vaksine mot influensa hvert år. Dette er nødvendig fordi influensaviruset endrer seg hele tiden og vaksinen tilpasses disse endringene hvert år.

– Vi venter at virus som ikke har vært i omløp på flere år vil vende tilbake. Dette er virus som vi har lite beskyttelse mot, og da spesielt små barn. Noen barn har aldri møtt influensavirus, og har derfor heller ingen eller lite immunitet. Derfor er det viktig at barn i risikogruppene får influensavaksinen i år, sier Are Stuwitz Berg, barnelege og avdelingsdirektør for smittevern og vaksine i Folkehelseinstituttet.  

Hvert 14. barn anbefales influensavaksine fordi de har en grunnsykdom som øker risikoen for alvorlig forløp av influensa. Likevel fikk bare åtte prosent av disse barna influensavaksine forrige sesong. Det betyr at bare en brøkdel av de barna som trenger ekstra beskyttelse fikk vaksinen. Dette er veldig mye lavere enn hos voksne med samme type sykdom eller tilstand

– Hver eneste dose teller for å unngå alvorlig sykdom og dødsfall på grunn av influensa. Smittespredningen kan øke svært raskt hvis influensaviruset først får fotfeste i befolkningen. Alle som anbefales influensavaksine, bør ta den nå for å få effekt av vaksinen før influensa blir utbredt, sier Berg.

Hvorfor er influensa farlig for barn med lever- eller nyresvikt?

Barn med lever- eller nyresykdom kan oppleve at grunnsykdommen forverres og at organfunksjonen svekkes ytterligere som følge av en influensainfeksjon.

– En del av disse barna kan ha nedsatt immunforsvar som følge av sykdom og/eller behandling, og dermed redusert vaksineeffekt. Det anbefales likevel inaktivert influensavaksine til barnet, og at familie og tilsvarende nære omgangsvenner tar influensavaksine for å redusere sannsynligheten for at barnet smittes, sier Berg.

Influensavaksine er det viktigste tiltaket for å unngå alvorlig sykdom

Barn får oftere influensa enn voksne og de aller fleste barn tåler influensa godt. Men influensa kan føre med seg en lang rekke alvorlige komplikasjoner. Sannsynligheten for dette er høyere dersom barnet har én eller flere sykdommer forbundet med økt risiko. 

Influensa kan føre til alvorlig lungebetennelse. Det er også økt risiko for ørebetennelse, bihulebetennelse, og blodforgiftning.  

Typisk influensasymptomer kommer brått, gjerne med 

  • feber 
  • hoste 
  • muskelsmerter 
  • hodepine 
  • påvirket allmenntilstand 
  • mageplager og diaré kan opptre, spesielt hos barn 

Barna med risikotilstander kan oppleve at grunnsykdommen forverres når de får influensa. Dette kan skje i form av symptomforverring, eller ved at det blir vanskeligere å regulere sykdommen med medisinene de går på til vanlig. 

Influensasyke med sterke symptomer bør ha tilsyn. Som ved annen sykdom som kan forverre seg raskt, er det nødvendig å ha kontakt med små barn også i løpet av natten. 

 – Vaksine er det beste vi kan gjøre for å beskytte barna som er utsatt for alvorlig influensasykdom, avslutter Are Stuwitz Berg.   

Fakta om influensavaksine

Influensaviruset er i stadig endring, og derfor blir influensavaksinene oppdatert før hver sesong. Årets influensavaksiner inneholder fire influensavirustyper: to A-stammer og to B-stammer.

Effekten av influensavaksine varierer fra år til år, men ligger i gjennomsnitt på cirka 60 prosent. Det betyr at noen får influensa selv om de har tatt vaksine, men vi ser likevel at vaksinen kan redusere risikoen for alvorlig sykdomsforløp.

For barn er det to ulike typer vaksiner tilgjengelig. En som man stikker i armen, og en nesesprayvaksine. Injeksjonsvaksinen er godkjent for barn fra 6 måneder, mens nesesprayvaksinen er godkjent for aldersgruppen 2-17 år med noen unntak (klinisk nedsatt immunforsvar, graviditet, alvorlig astma eller aktivt pustebesvær og ubehandlede craniofaciale misdannelser). Nesesprayvaksinen skal ikke brukes av barn med klinisk nedsatt immunforsvar og for noen av barna med lever- eller nyresvikt vil den dermed ikke være aktuell.

Vaksinen bør tas i perioden oktober til desember, før influensasesongen starter. Det tar 10-14 dager fra vaksinen settes til du kan forvente effekt.

Hvor og når får vi satt den?

Vaksinene er nå tilgjengelig over hele landet. Sjekk med legekontoret eller på kommunens nettsider om hvor du kan vaksinere deg.

Pris

Hvor mye det koster å få satt vaksine vil variere etter hvor du bor. Det er opp til kommunene, legekontorene og vaksinasjonsstedene å bestemme totalprisen for vaksine og vaksinering. Selve vaksinen koster 88 kroner fra Folkehelseinstituttet til kommuner og fastleger. Det pasienten betaler utover 88 kroner er dermed vaksinasjonsstedets pris for å vaksinere.

Folkehelseinstituttet har gått bredt ut og gitt beskjed om at det er viktig at de som vaksinerer tilstreber lav pris, slik at alle som bør ha vaksinen har råd til å ta den. Snakk med fastlegen eller sjekk kommunens nettsider for å forhøre deg om pris.

Vaksinering i apotek er ikke en del av influensavaksinasjonsprogrammet, og alle som vaksinerer seg der må betale full pris for vaksine og vaksinering. Dette gjelder også barn i risikogruppene.



Les mer fra fhi.no

Publisert under FHI

Smart mat – Folkehelse for alle!

Et folkehelseprosjekt i samarbeid mellom FFO Trøndelag og Unge Kokker kurs- og kompetansesenter. Prosjektet støttes av Stiftelsen Dam.

Gjennom prosjektet vil våre medlemmer få tilbud om:

  • Gratis matglede kurs
  • Gratis foredrag om smart mat, psykisk helse og fysisk aktivitet.

Målet med prosjektet er å utvikle og gjennomføre gratis praktiske og digitale matlagingskurs og helsefremmende foredrag som er tilrettelagt for våre medlemmer.

For å få tilpasset matgledekurs og foredrag så inviteres du til å gjennomføre en spørreundersøkelse av hvilke behov, utfordringer og ønsker du har.

FFO håper derfor at du ønsker å bidra til denne viktige spørreundersøkelsen.

Klikk her for å komme til spørreskjema

Undersøkelsen er helt anonym og ta ca. 5-10 min.

Takk for ditt bidrag til denne viktige undersøkelsen!

Korona og transplanterte – erfaringer

Corona pandemien har preget Norge og verden i 2 år og har påvirket livet til oss alle. Det var tidlig bekymringer om hvordan dette nye viruset ville påvirke nyresyke, leversyke og nyre- og levertransplanterte barns helse.

Raskt var flere senter ute med korte publikasjoner om sin erfaring. Den første publikasjonen kom allerede i april 2020 fra et senter i Italia, raskt fulgt av en survey fra 16 ulike transplantasjon senter på barn i Europa. Begge disse kunne rapportere om fravær av alvorlig sykdom, få smittede og få innlagt. Høsten 2020 gjorde vi en spørreundersøkelse hos våre Nordiske nefrologiske kolleger og med samme funn: nesten ikke noen syke eller smittede på det tidspunktet.

ESPGHAN  (European Society for Pediatric Gastroenterology, Hepatology and Nutrition) rapporterer at barn med leversykdom og levertransplanterte barn har liten risiko for alvorlig sykdom.

I en publikasjon fra Brasil, fra et senter som levertransplanterer mange barn, forteller de at barn får lite og ingen symptomer på Covid-19 og det rapporteres ingen dødsfall.

En publikasjon fra høsten 2021 rapporterer fra 22 barnetransplantasjonsentre i USA med ansvar for 2731 pasienter < 18 år. Av disse har 8.5 % testet positivt, og det er IKKE rapportert dødsfall, behov for respirasjonsstøtte eller tap av nyregraftet.

I Norge er det så langt påvist smitte hos ca 20 % av alle nyretransplanterte barn og ungdommer < 18 år, og totalt har 4% vært innlagt på sykehus. Ingen av de innlagte har vært alvorlig syke, ingen har trengt intensiv behandling eller respirator og ingen har mistet nyregraftet eller fått dårligere nyrefunksjon. Alle innleggelser har vært korte.

Det har heller ikke vært noen levertransplanterte barn som har vært alvorlig syke.

I Norge har Folkehelseinstituttet (FHI) fulgt utviklingen nøye og utarbeidet våre retningslinjer. Det anbefales vaksine til alle barn > 5år med risikofaktorer og det er også et tilbud til alle friske barn. Barn som er immunsuprimerte anbefales 2 doser, og til nyre- og levertransplanterte barn og ungdom anbefales 3 doser. Vi ønsker å kontrollere antistoff nivå etter dose 2 og 3.

Etter over to år med Korona så har den norske nyre- og levertransplanterte barnepopulasjonen klart seg veldig bra. Vi må dog fortsette å unngå smitte og følge råd fra FHI.

Skrevet av Anna Bjerre, Professor II – Pediatri UiO, og Anniken Østensen, overlege Rikshospitalet

Referanser:

  • Singer et al. Pediatr Transplantation 2021
  • Varnell et al. Am J Transplant 2021
  • Nicastro et al. JPGN 2022
  • Fonseca et al. Pediatric Transplantation 2021

Hvordan bistå reisende med assistansebehov

Dersom buss og tog, holdeplasser, togstasjoner og flyplasser var universelt utformet, kunne de fleste funksjonshemmede klart å reise på egen hånd. Vi er på vei, men vi er ikke i mål. Derfor er muligheten for assistanse så viktig!

Funksjonshemmede har krav på den samme tilgangen til kollektiv- og flytransport som andre, og kollektiv- og flyselskapene har plikt til å tilby assistanse. Likevel mangler mange stasjoner og holdeplasser en assistanseordning, og da må andre ansatte bistå. Medreisende kan også være til stor hjelp. 


Mange føler seg usikre

Mange ansatte og medpassasjerer føler seg usikre i møte med reisende med assistansebehov, og lar av den grunn være å tilby hjelp.

FFO har laget en film og en veileder som er ment til bruk i opplæring av folk som jobber i kollektiv- og flytransporten. De har også laget en kortere film beregnet på medpassasjerer, om hvordan de enkelt kan bistå medpassasjerer med assistansebehov. 

Begge filmene finnes i synstolkede versjoner her.

På denne siden finner du alt materialet samlet. 

FFO har fått støtte fra BufDir til prosjektet, og jobber med en oppfølging i 2022 som blant annet vil omfatte flere filmer. Kontaktperson og prosjektleder for prosjektet er Cato Lie i FFO.

Hvordan ivareta reisende med assistansebehov? Film til bruk i opplæring av ansatte i kollektivtransporten. 

Hvordan ivareta reisende med assistansebehov i kollektiv- og flytrafikken

Publisert under FFO

medhjelper.com – #spørOssOmKliniskeStudier

Medhjelper.com er et uavhengig samarbeidsprosjekt som ønsker å gi pasienter i Norge like muligheter til å bli vurdert for deltakelse i utprøvende behandling. Hør helseminister Bent Høie sin hilsen i anledning lansering av MEDhjelper.com:

Hvem står bak MED.hjelper?

VIS og forskningssenteret Neuro-SysMed (Helse Bergen HF og Universitet i Bergen) har initiert samarbeidet, MED.hjelper er utviklet gjennom lagarbeid, med blant annet pasientorganisasjoner, EUPATI Norge, helseforetak, NorCRIN, helseklynger og strategiske partnere i helsenæringen.

I filmen ser du Eirin Skoglie Aarem formidle budskapet. Hun er praksisstudent hos VIS, og er masterstudent ved Høgskolen på Vestlandet i Innovasjon og ledelse.

Gå til nettstedet: www.medhjelper.com